Hva var det nå jeg skulle?

Jeg setter meg foran PC-en for å gjøre én bestemt ting. Så kommer det en melding. Jeg svarer raskt, sjekker noe annet og åpner en ny fane.

Litt senere sitter jeg der med sju åpne faner og spør meg selv: Hva var det egentlig jeg skulle?

Denne uken har vi jobbet med fokus og konsentrasjon i studiet mitt. Et tema med gode muligheter for å kjenne seg igjen. Jeg trenger i hvert fall ikke lete lenge etter eksempler.

Fokus peker ut retningen – konsentrasjon holder oss der

En enkel måte å skille dem på er at fokus handler om hva vi retter oppmerksomheten mot, mens konsentrasjon handler om å holde oppmerksomheten på oppgaven over tid.

Jeg kan bestemme meg for å fokusere på en forelesning. Konsentrasjonen får prøvd seg når telefonen lyser, handlelisten dukker opp i hodet og jeg plutselig lurer på om jeg svarte på den e-posten.

Vi kan altså vite godt hva vi vil rette oppmerksomheten mot, og likevel streve med å holde den der.

Det er ikke bare telefonen som avbryter

Det er lett å skylde på varsler, støy og folk som «bare skal spørre om noe». Men av og til kommer avbrytelsene innenfra.

Bekymringer, dårlig søvn, stress og alle de små tingene vi prøver å huske, kan gjøre det vanskeligere å samle oppmerksomheten. Det samme kan en oppgave som er uklar, kjedelig eller så stor at vi ikke vet hvor vi skal begynne.

Vi i stå-på-generasjonen svarer gjerne med å ta oss litt mer sammen. Men noen ganger trenger vi bedre arbeidsforhold, en tydeligere oppgave eller en pause.

Én ting om gangen høres nesten provoserende enkelt ut

Som fysioterapeut vet jeg at vi må tilpasse belastningen til kapasiteten. Likevel kan jeg finne på å forvente at hodet skal håndtere jobb, studier, familie og små praktiske spørsmål samtidig – helst uten å miste tråden.

Så denne uken vil jeg prøve å gjøre det litt lettere for meg selv:

  • Velge én konkret oppgave. «Skrive første avsnitt» er lettere å begynne på enn «jobbe med studiet».

  • Gi oppgaven en stund uten avbrytelser. Legge bort telefonen, lukke unødvendige faner og sette av for eksempel 20 minutter.

  • Skrive ned det som dukker opp. Handlelisten kan få en plass på papiret, så jeg slipper å holde den levende i hodet.

  • Ta en ordentlig pause. Reise meg, bevege meg litt og la skjermen være i fred noen minutter.

Og når tankene vandrer? Da vil jeg øve på å oppdage det og vende tilbake, uten å bruke de neste fem minuttene på å irritere meg over min egen konsentrasjon.

Det siste blir muligens ukens største øvelse.

Hva stjeler oppmerksomheten din mest – og hva hjelper deg å finne tilbake til det du egentlig skulle gjøre?

KH Tanja

For deg som er ny i bloggen min

Om meg

Jeg er 44 år, fysioterapeut og har driver et lite lokalt treningssenter på Geilo. Nå studerer jeg mental trening, coaching og prestasjonspsykologi.

På denne bloggen deler jeg tanker og kunnskap fra studiet – sett gjennom brillene til en fysioterapeut som gjennom mange år har vært opptatt av mennesker, kropp, trening og helse.

For jo mer jeg lærer om hodet, desto tydeligere blir én ting for meg:

Kroppen og hodet har aldri vært to forskjellige prosjekter.

Vil du være med videre?

Hver uke lærer jeg noe nytt om mental trening, coaching og prestasjonspsykologi.
Her på bloggen forsøker jeg å gjøre teorien om til noe vi faktisk kan bruke i hverdagen.

Ingen mirakelkurer. Ingen «ta deg sammen».
Bare små doser kunnskap om kropp, hode, prestasjon og det å ha det godt i eget liv.

Neste
Neste

Vi trenger ikke være like for å spille på lag