Vi får hjelp til å skifte dekk, spør regnskapsføreren om råd og lar en trener vise oss hvordan vi løfter en vekt. Men når det gjelder tankene våre, skal vi helst finne ut av alt på egen hånd.
«Jeg har jo ingenting å klage over. Jeg må bare ta meg sammen.»
Kjenner du igjen den?
Denne uken har vi blitt introdusert for mental trening i studiet mitt. Jeg liker hvor praktisk det kan være: konkrete øvelser og fremgangsmåter for å håndtere situasjoner bedre. Øve på å samle oppmerksomheten, forberede en krevende samtale eller møte egne feil med noe mer nyttig enn en innvendig skyllebøtte.
Som fysioterapeut synes jeg det er en ganske forståelig tanke. Det vi ønsker å bli bedre på, må vi få anledning til å øve på. Også når øvelsen foregår uten joggesko.
Må vi vente til det blir vanskelig nok?
Jeg tror mange av oss har god trening i å ordne opp selv. Det er mye styrke i det. Men det kan bli slitsomt hvis «jeg klarer selv» etter hvert betyr «jeg bør aldri trenge noen».
Mental trening kan være aktuelt når vi ønsker å utvikle oss, bruke kreftene klokere eller stå stødigere i hverdagen. En coach kan være en samtalepartner som stiller spørsmål, hjelper oss å sortere og følger opp det vi vil øve på.
Vi trenger ikke ha alle svarene før vi ber om en slik samtale. Det ville jo vært litt som å vente med kjøretimer til vi kunne kjøre.
Hva er egentlig viktig for meg nå?
Vi har også vært innom verdier. Et stort ord for noe ganske hverdagslig: Hva ønsker jeg at valgene mine skal bygge på? Hva slags menneske vil jeg være, overfor meg selv og andre?
Familie, frihet, trygghet, omtanke, utvikling. Det er lett å nikke til mange fine ord. Litt mer krevende blir det når to av dem trekker i hver sin retning.
Jeg kan verdsette både å stille opp for andre og å ta vare på egen helse. Men hvis jeg sier ja til alt, får den ene verdien fort mer plass enn den andre.
Kalenderen min har dessverre ingen egen varsellampe for det.
Jeg tenker også at det som betyr mest for oss, kan forandre seg gjennom livet. Noen verdier følger oss lenge, mens andre får større eller mindre plass når livet endrer seg. Det som styrte valgene mine som 25-åring, trenger ikke få styre alle valgene mine i dag.
En liten øvelse ved kjøkkenbordet
Finn frem et ark og spør deg selv:
Hva er viktig for meg i den livsfasen jeg er i nå?
Hvor merkes dette i måten jeg bruker tiden og kreftene mine på?
Hva er ett lite valg jeg kan ta denne uken som passer bedre med det jeg verdsetter?
Du trenger ikke lage en ny livsplan før kaffen er kald. Kanskje handler det om å si nei til én ting, sette av tid til noen du savner eller våge å be om hjelp.
For meg gjør dette mental trening mindre mystisk. Vi kan undersøke vanene våre, velge noe vi ønsker å øve på og ta små steg. Gjerne sammen med noen.
Hvis du skulle velge tre ord for det som er viktigst for deg akkurat nå – hvilke ville du valgt?
Kh Tanja
For deg som er ny i bloggen min
Om meg
Jeg er 44 år, fysioterapeut og har driver et lite lokalt treningssenter på Geilo. Nå studerer jeg mental trening, coaching og prestasjonspsykologi.
På denne bloggen deler jeg tanker og kunnskap fra studiet – sett gjennom brillene til en fysioterapeut som gjennom mange år har vært opptatt av mennesker, kropp, trening og helse.
For jo mer jeg lærer om hodet, desto tydeligere blir én ting for meg:
Kroppen og hodet har aldri vært to forskjellige prosjekter.
Vil du være med videre?
Hver uke lærer jeg noe nytt om mental trening, coaching og prestasjonspsykologi.
Her på bloggen forsøker jeg å gjøre teorien om til noe vi faktisk kan bruke i hverdagen.
Ingen mirakelkurer. Ingen «ta deg sammen».
Bare små doser kunnskap om kropp, hode, prestasjon og det å ha det godt i eget liv.