Når du vet hva som er riktig – men fortsatt ikke gjør det

Vi er godt voksne. Vi har erfaring med livet, ansvar, jobb, familie og lange huskelister. Vi vet at vi bør trene, spise fornuftig, legge oss tidligere, ta pauser og ikke bruke kvelden på å gruble over ting vi uansett ikke får gjort noe med før i morgen.

Vi vet faktisk ganske mye.

Så hvorfor er det likevel så vanskelig å gjøre det vi vet er bra for oss?

Den siste uken har vi arbeidet med stress og mental helse i studiet mitt innen mental trening, coaching og prestasjonspsykologi. Det har fått meg til å tenke på noe jeg ofte møter – både hos meg selv og gjennom yrket mitt som fysioterapeut og eier av treningssenter:

Vi voksne er utrolig flinke til å stå på.

Problemet er at vi ikke alltid er like flinke til å stoppe.

«Jeg skal bare …»

Jeg skal bare svare på denne e-posten.

Jeg skal bare ordne middag.

Jeg skal bare kjøre noen hit, hente noen der, rydde kjøkkenet og gjøre ferdig det jeg ikke rakk på jobb.

Så skal jeg slappe av.

Og plutselig er klokken 22.47, vi sitter i sofaen og er så slitne at selv tannpuss føles som et større prosjekt.

Kjenner du deg igjen?

Stress er ikke nødvendigvis fienden

Stress er en naturlig og viktig reaksjon. Det hjelper oss med å skjerpe oss, handle raskt og prestere når det gjelder. Litt stress kan gjøre oss både effektive og fokuserte.

Utfordringen oppstår når kroppen og hoved aldri får hvile.

Når hodet fortsatt er på jobb under middagen. Når skuldrene er på vei opp mot ørene mens vi ser på TV. Eller når vi endelig legger oss, og hjernen bestemmer seg for å avholde et strategimøte om neste ukes gjøremål.

Stress handler derfor ikke bare om hvor mye vi gjør. Det handler også om hvor ofte vi får hentet oss inn igjen.

Jeg er selv en del av målgruppen

Jeg skriver ikke dette som en som alltid har den perfekte balansen. Tvert imot.

Jeg er selv godt voksen, har mye ansvar, mange ideer og stor kapasitet til å sette i gang nye prosjekter. Jeg vet godt hva som er «riktig» å gjøre – både gjennom livet, på jobben og i fritiden.

Men kunnskap gjør oss ikke immune mot stress.

Det gjør oss heller ikke automatisk flinke til å ta vare på oss selv.

Gjennom studiet mitt lærer jeg stadig mer om hvordan tanker, kropp, vaner og prestasjoner henger sammen. Samtidig oppdager jeg at de mest virkningsfulle grepene ikke alltid er de største eller mest avanserte.

Noen ganger handler det om å stoppe opp lenge nok til å legge merke til hvordan vi faktisk har det.

Et lite eksperiment

I dag vil jeg utfordre deg til å gjøre noe veldig enkelt:

Stopp opp i ett minutt.

Senk skuldrene. Pust rolig. Kjenn etter hvordan kroppen har det – uten straks å forsøke å fikse noe.

Spør deg selv:

Hva trenger jeg litt mindre av akkurat nå – og hva trenger jeg litt mer av?

Kanskje trenger du mindre dårlig samvittighet og mer hvile. Mindre skjerm og mer frisk luft. Mindre «jeg skal bare» og mer «det holder for i dag».

Du trenger ikke legge om hele livet innen mandag.

Ett lite valg teller også.

Hva med deg?

Hva merker du først når stresset begynner å bli for høyt?

Er det søvnen, humøret, konsentrasjonen, kroppen – eller kanskje tålmodigheten med menneskene rundt deg?

Om meg

Jeg er 44 år, fysioterapeut og har driver et lite lokalt treningssenter på Geilo. Nå studerer jeg mental trening, coaching og prestasjonspsykologi.

På denne bloggen deler jeg tanker og kunnskap fra studiet – sett gjennom brillene til en fysioterapeut som gjennom mange år har vært opptatt av mennesker, kropp, trening og helse.

For jo mer jeg lærer om hodet, desto tydeligere blir én ting for meg:

Kroppen og hodet har aldri vært to forskjellige prosjekter.

Vil du være med videre?

Hver uke lærer jeg noe nytt om mental trening, coaching og prestasjonspsykologi.
Her på bloggen forsøker jeg å gjøre teorien om til noe vi faktisk kan bruke i hverdagen.

Ingen mirakelkurer. Ingen «ta deg sammen».
Bare små doser kunnskap om kropp, hode, prestasjon og det å ha det godt i eget liv.